Klar for Soyuz

21 04 2016

Siden starten at 2016 har det meste av min tid gått med til arbeid og forberedelse av neste rakettoppskytning. Men så er det heller ikke hver dag en romfarts-ingeniør får muligheten til å lede en oppskytning med selveste Soyuz, den legendariske raketten basert på Vostok  som bragte Gagarin i bane på begynnelsen av 60 tallet. Soyuz har altså en lang historie og er sannsynligvis det mest robuste og gjennomprøvede oppskytingssystemet som finnes. Her i Fransk Guyana har Soyuz vært i drift siden 2011 – jeg har sett eller vært med i teamet på flere av disse oppskytningene, men VS14 er altså den første jeg skal lede.

Ombord denne gang er det ikke astronauter som det enkelte ganger er når denne rakett-typen tar av fra den russiske basen Baikonor. VS14 har med seg ikke mindre enn 5 satellitter, og alle med ett eller annet forsknings-formål.

Oppskytningen finner sted imorgen den 22 april, kl. 23:02:13 norsk tid, hvis alt går etter planen. De av dere som har tid kan tune inn på www.arianespace.com .

IMG_8072_1

Ved utrullingen av Soyuz VS14 til rampen nå på tirsdag





LISA Pathfinder flyr

6 12 2015

Vi er lettet på rombasen etter torsdagens oppskytning. Som jeg tidligere har nevnt er VEGA en rakett som byr på spesielle utfordringer for oss, og forberedelsene til denne oppskytningen, VEGA nr 6, var intet unntak. Dagene før nedtellingen startet hadde vært preget av problemer, for oss, men spesielt for raketten som først gav oss en utsettelse på 2 dager og spiste opp det vi hadde igjen av marginer, for så i siste øyeblikk å forårsake nok en 24 timers utsettelse. Til syvende og sist startet vi operasjonene onsdag kveld, og nådde lift-off kl 01:04 lokal tid (05:04 europeisk tid) torsdag morgen.  Alt gikk bra, og litt under to timer etter ble sonden LISA Pathfinder plassert i en høyelliptisk vente-bane. Etter bare ett minutt fikk den så kontakt med første bakkestasjon som kunne konstatere at alt var iorden og at banen virket korrekt.

LISA Pathfinder er er et veldig spesielt prosjekt. Sonden, som nå er på vei til Lagrangepunktet L1 som ligger 1,5 millioner km fra jorda, er intet mindre enn et vitenskaplig laboratorium for å verifisere Eisteins gravitasjonsteori. Vel, satellitten, som det har tatt ti år å utvikle, skal i hvertfall bane vei for en slik verifisering gjennom å teste helt ny teknologi for å detektere gravitasjonbølger, et fenomen som inngår i Einstins ligninger, men som aldri har blitt målt. Grunnen er rett og slett at disse bølgene er så svake at de ikke lar deg måle på jorda, og selv i rommet er forskerne i tvil om teknologien som skal til er realiserbar. Derfor LISA Pathfinder som skal bane vei for eLISA, en ekte gravitasjonsbølgemåler med flere satellitter i konstellasjon. Hvis dette første forsøket går bra, vil altså eLISA kunne bli virkelighet en eller annen gang i 2030-årene.

lpf_artist_impression_2015-11-24_625w

Det er ikke hver dag man som oppskytningleder er så heldig å få bidra til et så langsiktig og spennende prosjekt. Ikke minst er det interessant å møte vitskapmenn- og kvinner som har jobbet i flere tiår med å bevise at konseptet er mulig, og deretter drevet fram byggingen av et så avansert romfartøy. For å gi et innblikk i gravitasjons-vitenskapens verden, her er et opptak av en «hangout» jeg var med på to dager før oppskytningen, der prosjektlederen og prosjektets ledende scientist forklarer noen av vanskelighetene som måtte overvinnes under utviklingen. Hangouten er en del av et online kurs (MOOC) om gravitasjon kalt Gravity! From the Big Bang to black holes. Kurset organises av University Paris Diderot og kan på det sterkeste anbefales!

Men foreløpig er altså LISA Pathfinder fortsatt i hendene på ingeniørene og operatørene som sjekker at alt virker som det skal og sørger for transporten til Lagrangepunktet der eksperimentene skal finne sted. Ventet ankomst er slutten av januar 2016.

Her er til slutt et litt artig bilde som LISA Pathfinders star tracker tok i går. Ikke så god kvalitet, men dette kameraet et spesielt laget for å detektere stjerne-konstellasjoner som datamaskinen ombord sammenligner med digitale stjernekart i dens egen database, og til dette trengs hverken farger eller spesielt høy oppløsning.

lpf_startrackers_03122015_625px1

 

 

 





Nestemann ut

11 11 2015

Igår var det oppskytning igjen, flight VA227 som besto av arbeidshesten Ariane 5 med 2 telekommunikasjons-satellitter ombord. Dette er den beste kombinasjonen for «rocket spotting», vår kraftigste rakett med kurs rett øst og dermed ganske rett forbi Kourou. Det er alltid god stemning på stranden da. Folk rigger seg til med aperitiff og fluktstoler. Jeg løp fra jobben og rakk akkurat å ta igjen resten av familien.

  
   

Med VA227 trygt av gårde ligger min nest oppskytning VV06 nå først i løypa med bare et par uker igjen. Alt ser bra ut så langt, romsonden LISA Pathfinder er fylt med drivstoff og klar til «fairing encapsulation» på mandag. Raketten er også ferdig, den venter tålmodig på sin nyttelast. Jeg skal skrive mer om denne interessante sonden senere. Her er foreløpig noen bilder.

 






Tur vestover

8 11 2015

Etter lange uker med oppskytnings-forberedelser er det godt med et lite avbrekk. Denne gangen i form av band-tur til Saint Laurent du Maroni, Fransk Guyanas vestligste by, på grensen til Surinam. Vi skulle spille konsert på gate-kultur festivalen Art Pasi, men vårt bidrag ble avlyst pga tekniske problemer  og forsinkelser fra arrangørens side. Litt skuffende for oss, men en fin kveld var det uansett.

image

image

image

image

image

image





Tøff start

30 09 2015

Det er nå ca en måned siden vi landet i Cayenne etter en lang sommerferie i gode gamle Europa. Det var godt å se igjen familie og venner, men også slitsomt å farte rundt med små barn. Derfor gledet vi oss til å komme hjem igjen, til tørketid med god kitevind og lite mygg. Før ferien hadde vi planlagt hjemkomsten godt – ny dagmamma var ansatt, huset passet, og utstyr for det nye skoleåret handlet. Men alt ble ikke så enkelt som vi hadde håpet.

Klimaet her i Fransk Guyana er som kjent veldig godt egnet for alt som lever, og litt mindre godt tilpasset det som ikke gjør det. Det fikk vi bitterlig erfare da den ene bilen vår skulle startes opp igjen en måneds parkering. Bremsene var rett og slett rustet fast, og både skiver og bremseklosser måtte byttes før vi kunne kjøre avkommet på barnebursdag utenfor byen. På vei hjem stanset motoren plutselig : det viste seg at en svær pungrotte (slå opp «Didelphis marsupialis») hadde slått seg til i motoren ! Det gikk som det måtte gå – en labb i registerremmen var nok til å ta livet av det stakkars dyret, … og motoren. Dette kom på toppen av rotteinvasjon på kjøkkenet og mus i klimaanlegget (og her skal jeg spare leseren for detaljer), punktering i jungelen (med den andre bilen), og på toppen av alt en punktert kite !  Vel, nå er alt reparert og ny dagmamma funnet (hun vi hadde ansatt før ferien skulle flytte til Frankrike i oktober, viste det seg…), og vi er endelig kommet inn i en slags normal hverdag.

IMG_0063

Oktober melder sin ankomst med friske bananer fra hagen og en vakker oppskytning som jeg var så heldig å være deputy for tidligere idag. Neste uke ankommer satellitten for min neste kampanje Fransk Guyana. Da begynner oppkjøringen til den neste Vega flight som har dato den 1. desember. Satellitten heter LISA Pathfinder og skal teste ut teknologi som en gang i fremtiden er tenkt til bruk for et observatorium for gravitasjons-bølger ! For de av dere som ikke vet hva gravitasjons-bølger er, kan jeg berolige med at det gjorde ikke jeg heller inntil for en uke siden… Mer om det i neste innlegg.

Kveldens Ariane 5 oppskytning sett fra IBIS høyden

Kveldens Ariane 5 oppskytning sett fra IBIS høyden





Sentinel-2A skutt opp

26 06 2015

Det er ikke hver dag vi skyter opp miljøsatellitter fra basen. Det er forstatt telekommunikasjon som er den største rombaserte næringen, og slik kommer det nok til å fortsette i mange år fremover. Derfor er det ekstra hyggelig de gangene vi har muligheten til å hjelpe miljøforskere og andre som er interessert i geografiske satellitt-data til enda en kilde for målinger. Det skjedde på mandag (tirsdag Europeisk tid), da ESA- og EU-satellitten Sentinel-2A endelig tok av fra rampen ombord i en VEGA rakett.

Jeg hadde den store gleden av å være oppskytningsleder for denne flighten. Det har betydd flere måneder med intense forberedelser og veldig mange sene kvelder, og ikke minst helger, tilbragt på romsenteret. Men det er verd hver time når raketten endelig letter etter 8 timers stressende nedtelling, og man kan sitte å følge med og konstatere at hele ferden går som den skal. Så etter en times tid ble satellitt separert fra rakett over Australia, før den norske bakkestasjonen Troll i Antarktis fikk æren av å motta de første positive status-meldingene fra det nyfødte observatoriet som nå svever der oppe, 700 km over oss.

Sentinel-2A er nummer to i rekken av et titals Sentinel satellitter som  EU og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skal skyte opp over de neste årene, og som har som oppgave å tilby kontinuerlig operasjonell overvåkning av klima, land- og havområder over hele kloden. Norge bidrar til progammet, og kommer til å få veldig god nytte av dataene fra satellittene. Sentinel-2A er en optisk satellitt – det vil si at den tar bilder i det optiske spekteret i flere spektralbånd, fra infrarødt til synlig lys. Den har svært god oppløsning, samtidig som den dekker et stort område, og i tillegg vil den ta bilder kontinuerlig, som et slags flygende videokamera. Det gir enorme datamengder, og en av de store utfordringene ved dette prosjektet har vært å utvikle en bakke-infrastruktur som evner å ta imot og behandle alle dataen i sann tid.

For oss på oppskytningsbasen, har forberedelsene til denne oppskytningen vært ganske krevende. Optiske satellitter er ekstra følsome for alle typer forurensning, og vi har måttet ta hånd om dette. I tillegg har grensesnittet mellom satellitt og rakett bydd på noen ekstra utfordringer. Tilsist kan jeg nevne at vi har brukt mye tid og krefter på å forberede tracking-systemene våre (radar, telemetri og fjernkontroll). Men alt gikk alstå bra til slutt.

Her er videoen fra oppskytningen :





Hugo a vu la fusée!

25 06 2015

Her er et koselig bilde av Hugo fra forrige oppskytning. Men var det så lurt å se på fotografen ?

Guyan'Harr

Histoire de se relancer un peu dans ce blog bien délaissé, voici un petit instantané de notre soirée!

20150527-204222-74542136.jpg
Et oui, c’était le décollage d’Ariane vol 223, avec les 3 enfants que j’ai pu emmener à la plage en rentrant du boulot, juste quelques minutes avant le H0. Un décollage magnifique au coucher du soleil!

20150527-204653-74813427.jpg
Moi, je ne m’en lasse pas!…

View original post








%d bloggers like this: