Barna

29 11 2010

Mange har spurt oss hvordan barna tilpasser seg den nye tilværelsen, klimaet, varmen,… Det har vært my nytt for dem, og det hender vi føler oss som dårlige foreldre som har dratt  med oss avkomet til et sted der så mye er ukjent og anderledes. Svaret kommer heldigvis fra barna selv. De sliter nok litt med varmen, myggstikk og uvante mikrober, men i det store og det hele virker de storfornøyde med å bo her.

Axel og Emily i Mana

Det er jo et paradis for barn å kunne løpe rundt i shorts og t-skjorte hele dagen, hver dag. De bader og bader, på stranden, i basseng eller i elv. De har begge fått plass i den samme barnehagen, og ser ut til å trives bedre og bedre. Axel (3 år) blomstrer i sitt nye sosiale miljø – han kommer hjem og nynner på sanger vi aldri har hørt og forteller stolt om hva han og de andre barna har drevet med. Emily (1,5 år) har akkurat tatt sine første skritt, og er henrykt over den nyervervete bevegelsesfriheten.

Emily og Marie ved Kourou-elva

Selv alle lekene de har måttet klare seg uten helt til konteineren med flyttelasset kommer om en ukes tid ser ikke ut til å mangle i særlig grad. Det er utrolig hvor mye morro barn får ut av en haug med legoklosser og noen puslespill…

Og så har de jo hverandre ! Og venner blir det stadig fler av. På carbet-turen vår forrgie helg var det ikke mindre enn 11 barn under 10år !

Axel og Marie bader

Den turen fortjener et lite avsnitt. Vi hadde leid “firmahytta” til sykehuset Marie jobber på, og invitert tre andre vennepar med barn. Som de fleste andre “carbets”, ligger også denne ved en elv, men med bilvei helt inn (noe som er ganke uvanlig). En carbet er veldig enkel i arkitektur og innredning. Det er igrunnen bare snakk om noen tak, gjerne indelt i to med en soveavdelig med plass for hengekøyer og en del der man lager og spiser mat. Nærheten til elva gjør bading til en favorittaktivitet (spesielt siden skogsturer ikke alltid er så lett å improvisere med små barn i jungelen…).

Axel sov godt i hengekøye for første gang (forrige gang var en regelrett fiasko, men denne gangen gikk det altså bra). Vi hadde en trivelig helg, og ble ikke minst bedre kjent med våre nye venner.

Sovesal i carbet

Reklamer




Her er videoen

27 11 2010

Marie tok en film igaar av oppskytningen. Her er den! Naa drar vi paa «hyttetur» – fortsettelse foelger… 🙂





Vellykket oppskytning!

26 11 2010

Alt gikk over all forventning, og Ariane vare et vakkert syn i det fine vaeret. Marie satt i salen og tok bildene under. Naa er det helg !

Lift off Ariane 5 V198





Oppskytning imorgen

25 11 2010

Tidspunktet for oppskytningen av Ariane 5 er bekreftet til kl 19:39 norsk tid imorgen fredag 26. november. Dette tidspunktet svarer til begynnelsen på «oppskytnings-vinduet» som varer 3 timer. Det betyr at oppskytningen kan utsettes intil 3 timer hvis et eller annet problem skulle oppstå underveis.

Direktesendingen fra oppskytningen starter kl. 19:24 norsk tid, og du kan følge den her. Denne gangen sitter jeg i kontrollromet under hele nedtellingen, og svetter over prosedyrene jeg enda ikke kan utenat…

Hold et øye med venstre side på andre rad… look mom, I’m on TV ;-)!

Ariane 5 klar for oppskytning imorgen med 2 satelliter ombord





Vellykket generalprøve og kveld i Kourou

23 11 2010

Det er hektiske dager på rombasen. Dagen for neste oppskytning nærmer seg, og i den forbindelse ble det holdt generalprøve igår. Denne testen utføres alltid fire dager før selve oppskytningen, og alt gjøres så representativt som mulig. Det gikk bra, men ikke uten noen overkommelige problemer som vanlig. Likevel er vi er klare til D-dagen fredag. Oppskytningen finner sted mellom kl 19:39 og kl 22:39 norsk tid. Det er også denne gangen to telekommuikasjonssatellitter som skal opp i geostasjonær overføringsbane. I alt er det 8 tonn nyttelast som skal fraktes opp til en høyde av hele 250 km!

På tross av lange arbeidsdager har hverdagen i Kourou sine gode sider. De kveldene jeg går fra jobben mens det fortsatt er lyst møter jeg den tropiske kveldsluften mot en bakgrunn av dypgrønn urskog. Det lett å la seg fascinere av denne helt spesielle atmosfœren.

La Pointe des Roches

En joggetur på stranda i skumringen er likeledes et vakkert og sinnsberoende innslag. Ved lavvann tripper vadefuglene rundt ute i våtmarken. Sola går ned inne over land, men kan beundres over Kourouelvas utløp ute ved la Pointe des Roches. Her ved elvemunningen samles folk i den «svale» skumringen, noen fisker, andre går sin daglige kveldstur. Det brune elvevannet er malerisk i det horisontale lyset.

Kveld ved Kourou beach

Klokken halv sju er det alt bekmørkt og de siste somlerne skynder seg hjem. Dagen har brukt opp sine tolv tilmålte timer og stranda får være i fred til dagen og joggerne gryr like plutselig som de forsvant i går.

Solnedgang over Kourou-deltaet





Gull i grønne skoger

21 11 2010

Det er ikke så kjent utenfor Fransk Guyana, men en av de næringene som har gjort dette landet attraktivt opp igjennom århundrene er gullgraving. Alle kjenner gullruchet i California. Få har hørt om den ulovlige gullgravingen i Amazonas, som årlig ødelegger mer enn 12000 hektar tropisk regnskog bare her i Fransk Gyana (man har ingen gode tall fra de andre regnskoglandene i ormådet).

Den sterke stigningen i gull-indeksen de siste årene har, sammen med tilgang  ny og mer effektiv teknologi, gjort at dette problemet er økende, spesielt her i Fransk Guyana. Billig arbiedskraft hentes inn fra nabolandene Brasil, Surinam og Guyana og installeres i det som har utviklet seg til hele landsbyer inne i jungelen. Her er alt som hoerer med kriminell virksomhet : sporadiske henrettelser, prostitusjon, narko-misbruk, ulovlig våpenhandel, og handel med alt materiell som skal til for å drive gullutvinning, deriblant store mengder kvikksølv som brukes til å binde gullet som en del av prosessen.

Franske myndigheter gjør mye for å prøve å stanse dette, men kontrollen er vanskelig paa grunn av det enorme arealet, uframkommeligheten i jungelen og de ukontrollerbare grensene mot nabolandene Brasil og Surinam. Et annet kompliserende element er et resultat av det faktum at de samme lovene gjelder her som i Frankrike: En Brasilianer som blir tatt for ulovlig gullgraving blir nemlig bare utvist og fraktet til grensen, mens han for det samme lovbruddet i Brasil ville blitt henrettet på stedet. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at Brasilianerne velger Fransk side av grensen for sin organiserte aktivitet.

En type konsekvenser av denne ulovlige virksomheten er altså sosial, fordi den involverer ulovlig innvandring av tildels kriminelle, og voldelige grupperinger. Selv om vi ikke ser mye til disse gullgraverne her på kysten, skal man vistnok ikke langt inn i regnskogen før man støter på inntrengerne, et møte som ikke skal være uten rissiko.

Samtidig har denne aktiviteten store konsekvenser for miljøet. Ikke bare hugges regnskogen ned i de aktuelle områdene. Gravingen innebœrer oppgraving og vasking av flere meter med ufruktbare jordlag som blir gjort om til gjørme og liggende igjen som åpne sår i landskapet. Tungmetaller blir vasket ut og fourenser elvene langs hele elveleiet lenger ned (blant annet kvikksølv som det er naturlig sotre mengder av). Disse månelandskapene viser seg ofte uhelbredelige på grunn kombinasjonen av varme som absorberes fra sola og det karrige jordsmonnet. Resultatet er at all naturlig tilvekst er umulig, og dermed trues også artsmangfoldet både for plante og dyrelivet.

I Norge er det regnskogfondet som er ansvarlig for å drive prosjekter med tanke på å bevare regnskogen. Forbausende nok er det lite aktivitet for å opplyse om og stoppe ulovlig gullgraving. Derimot brukes det spalteplass på å  kritisere at  norske bistandsmidler er planlagt brukt for å støtte et damprosjekt i Guyana som vil legge 70 hektar regnskog under vann. Dette er paradoksalt både fordi 70 hektar er forsvinnende lite i den store sammenhengen, men også med tanke på at miljøvennlig kraft er en forutsetning for den utviklingen hele regionen trenger  for å hindre at fattige folk lar seg lokke til mafiastyrt gull-utvinning  der de jobber som underbetalte slaver.

Kart som viser gullforekomster i Fransk Guyana (gule prikker)





Nedtellingen har begynt

18 11 2010

Det er ikke så mye spennende å si om de siste dagene. Stort sett har det vært jobb, og litt leking med barna om kvelden. Vi legger oss tidlig og står opp med sola, som de fleste her. Morgentimene er de beste: svale og behagelige.

På romsenteret forbereder vi neste ukes oppskyting. Den er pøanlagt neste fredag, og det betyr at vi har begynt å gjøre basen klar. Igår organiserte jeg min første 5 timers test for å være sikker på at basen er klar og alt virker. Vi simulerte en oppskyting, og alle bakkestasjonene i Brasil, Atlanteren og Afrika var med. Vi brukte rådata fra forrige flight, som ble spilt av i hver stasjon og sendt tilbake via nettverket som ved en ekte oppskytning. Alt gikk bra og vi er klare for generalprøven mandag.








%d bloggere like this: