Sort gull – hva nå ?

27 09 2011

Saa er det altsaa et faktum. Leteboringen som har paagaatt utenfor kysten av Cayenne  har vist seg vellykket – det er funnet olje i Fransk Guyana !  Etter flere aar med seismiske studier begynte det engelske oljeselskapet Tullow Oil leteboring i februar paa et felt som var blitt karakterisert som  «lovende». Saa, i midten av september kom nyheten : det er funnet olje,  paa 5000 m dyp, 165 km fra land.

Oljefeltet utenfor kysten av Fransk Guyana

Denne nyheten har slaatt ned som en bombe. Alle, naturvernere, politikere og folk flest har meninger om hva slags konsekvenser funnet vil faa. Det er selvfoelgelig ikke snakk om aa sette i gang produksjon med en gang. Flere runder med proeveboring maa til og selv om funnet blir regnet som drivverdig, vil ikke  en eventuell produksjon starte foer om flere aar. Heldigvis ! For tid er det behov for, dersom dette landet skal faa nyte fruktene av denne nye ressursen.

Vi maa huske paa at Fransk Guyana ikke er et eget land, men et Fransk oversjoeisk «departement», med begrenset selvstyre. I tillegg er ikke det franske lovverket og skattesystemet tilrettelagt for at en lokal region skal kunne nyte godt av skatteinntekter fra lokal raavare-produksjon. I verste fall kan oljen gi flere ulemper enn fordeler. Havet er et av de mest fiskerike i verden, og kysten er stort sett bevokst med utilgjengelig mangrove-skog. Et stoerre oljeutslipp ville derfor faa uhelbredelige konsekvenser. I tillegg er infrastrukturen daarlig tilpasset olje-utvinning. Det finnes ingen havner som kan ta imot store oljetankere eller forskyningsfartoeyer (under proeveboringen dro forskyningsskipene til Surinam for aa proviantere og fylle drivstoff). Det finnes ogsaa svaert lite spesialisert arbeidskraft.

Debatten vil forstette, men alle er enige om én ting : dette vil forandre Fransk Guyana. Om det blir til det verre eller til det bedre vil fremtiden vise.

Reklamer




Nytt stjernetegn ?

25 09 2011

Neida, vi er fortsatt på den nordlige halvkule. Dette er intet mindre enn en  rakett noen minutter etter oppskytning.

Det var forrige onsdag at den siste Ariane 5 oppskytningen fant sted her fra romsenteret. For en gangs skyld var jeg ikke på jobb, og kunne dermed nyte synet fra stranden i Kourou. Tidspunktet var perfekt, rett etter solnedgang, og dermed fikk raketten perfekt belysning. På bildet er den øverste lysende prikken raketten med hoved-trinnet som fortsatt brenner. De to prikkene under er de to delene av rakettens nese som danner et beskyttende skjold mot luft-mostanden i de lavere luftlagene, men som kastes av så snart det ikke er bruk for den lenger. De to nederste prikkene er de to faststoff-boosterne som gir mesteparten av skyveeffekten under lift-off, men som brenner opp i løpet av noen minutter. Her er et bilde tatt like etter booster separation.

Det var fantastisk å endelig få oppleve en oppskytning fra tilskuer-plass. Dette var også siste Ariane 5 oppskytning før den første Soyouz-raketten tar av her fra Kourou den 20. oktober. Jeg skal komme tilbake med mer info om denne begivenheten. Men først, videoen jeg tok under oppskytningen onsdag. Kvaliteten er ikke den beste, men det gir en smakebit av stemningen på stranden.





BBC fast track : Suriname and French Guyana

14 09 2011

Her er en liten video jeg fant på nettet. Den gir en kjapp smakebit av regionen her. Jeg håper dette vil gi noen lyst til å komme på besøk…





Week-end på Iles de Salut

12 09 2011

Det blir mye familieprat på denne bloggen for tiden. Ta det med ro – det kommer andre ting etter hvert. Men først nok en tur-dagbok fra en svært så enkel, men veldig hyggelig helge-utflukt.

Denne gangen tenkte vi å prøve oss som straff-fanger. Vel, kanskje ikke under de helt samme forholdene, men i hvertfall på samme sted. Fulle av forventninger lastet vi to tonn bagasje, 6 voksne og 6 unger ombord i katamaranen som daglig farter ut og inn til fangeøyene Iles de Salut, noen nautiske mil utenfor kysten.Jeg har skrevet om dem før, øyene som ble brukt som fangeleire helt opp til på 1950-tallet, men som idag ligger der som små paradis. Idag eies faktisk disse tre vulkansk knausene av min arbeidsgiver CNES. Dermed har vi tilgang til en ikke helt vanlig «firmahytte» : en gammel vokterbolig med et sparsomt utsyrt kjøkken og bad, og noen rom med kroker til å henge hengekøyene på. Men med innlagt vann, strøm og gass er dette pur luksus i forhold til de fleste andre Carbets vi har overnattet på.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Vel ombord i båten ca tre karter etter annonsert avgangstid (ja dette er Guyana – «c’est la Guyane»), viser det seg at et fiskegarn har satt seg i propellen. Dermed blir det tre timers venting på kaia mens ny båt rekvireres. Vi kommer endelig frem ved lunchtid, slitne og solbrente. Men hvilken belønning er det ikke å bade i (nesten) klart 30°C havvann der skilpaddene svømmer rundt oss og bare palmesus og bølgebrus bryter stillheten. Barna storkoser seg, og vi også, med grillmat og en og annen ubuden gjest…

Denne edderkoppen ligner til forveksling Phoenetria - den giftigste edderkoppen her i Fransk Guyana





Mor og datter

11 09 2011

Et lite bilde for fornoyelsens skyld…








%d bloggere like this: