Arapaima gigas
I serien jungel-utflukter har jeg lyst til å fortelle om en uvanlig fisketur. Det er alt noen måneder siden, ATV-4 oppskytningen var historie, og vi (tre kolleger, bror og jeg) bestemte oss for å gjøre en dobbel oppdaglesesferd : Vi ville utforske den innerste og mest avsidesliggende delen av Petit-saut innsjøen, den støreste i Fransk Guyana, og benytte sjansen til å prøve fiskelykken. Strykene der inne er nemlig tilholdssted for en helt spesiell fiskeart, «Aïmara» (Arapaima gigas), lokalt ofte referert som «elvenes tiger».
Denne kongen blant tropisk ferskvannsfisk, som kan bli opptil 2 meter lang og kan angripe mennesker når den er ekstra sulten, er det alstå vi håper å stifte bekjentskap med. Turen inn med pirog tar litt over to timer. Petit Saut er en kustig innsjø som ble til da demningen med samme navn ble bygget på begynnelsen av 90-tallet. Oppfyllingen av dammen førte til en økologisk katastrofe for de over-liggende elvene og skog-områdene. Av en eller annen grunn hugget man nemlig ikke regnskogen som skulle oversvømmes, og resultatet ble 365 km² med skog i forråtnelse. Uten oksygentilførsel, intet liv, og denne sjøen har ligget som et makabert dødsrike de siste 15 årene, med horder av døde trestammer som stumme vitner. Nå begynner det visstnok endelig å livne til i de øvre vannlagene, men det er likevel med en viss gru vi sneiler oss i sikksakk igjennom denne labyrinten, opp det som visstnok skal være et gammelt elveleie.
Oppe i stryket ved elvemunningen står fisken. Det får vi klare bevis på etter bare noen kast med voblene. Første napp er bare på et par kilo, men det er ingenting i veien med svømmeegenskapene. Skuffelsen er stor når vi mister en fisk, så en til. Tilslutt blir det fangst, lenger oppe langs elva, og middagen er sikret.
Helgen forløper stortsett med fisking fra båt og fra elvebredden. Én sværing til er alt vi får, ikke nok til å skryte av storfangst, men møtet med Aïmara har funnet sted, og vi er en fin naturopplevelse rikere.
Utpost Fransk Guyana 
Legg igjen en kommentar