Sentinel-2A skutt opp

Det er ikke hver dag vi skyter opp miljøsatellitter fra basen. Det er forstatt telekommunikasjon som er den største rombaserte næringen, og slik kommer det nok til å fortsette i mange år fremover. Derfor er det ekstra hyggelig de gangene vi har muligheten til å hjelpe miljøforskere og andre som er interessert i geografiske satellitt-data til enda en kilde for målinger. Det skjedde på mandag (tirsdag Europeisk tid), da ESA- og EU-satellitten Sentinel-2A endelig tok av fra rampen ombord i en VEGA rakett.

Jeg hadde den store gleden av å være oppskytningsleder for denne flighten. Det har betydd flere måneder med intense forberedelser og veldig mange sene kvelder, og ikke minst helger, tilbragt på romsenteret. Men det er verd hver time når raketten endelig letter etter 8 timers stressende nedtelling, og man kan sitte å følge med og konstatere at hele ferden går som den skal. Så etter en times tid ble satellitt separert fra rakett over Australia, før den norske bakkestasjonen Troll i Antarktis fikk æren av å motta de første positive status-meldingene fra det nyfødte observatoriet som nå svever der oppe, 700 km over oss.

Sentinel-2A er nummer to i rekken av et titals Sentinel satellitter som  EU og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skal skyte opp over de neste årene, og som har som oppgave å tilby kontinuerlig operasjonell overvåkning av klima, land- og havområder over hele kloden. Norge bidrar til progammet, og kommer til å få veldig god nytte av dataene fra satellittene. Sentinel-2A er en optisk satellitt – det vil si at den tar bilder i det optiske spekteret i flere spektralbånd, fra infrarødt til synlig lys. Den har svært god oppløsning, samtidig som den dekker et stort område, og i tillegg vil den ta bilder kontinuerlig, som et slags flygende videokamera. Det gir enorme datamengder, og en av de store utfordringene ved dette prosjektet har vært å utvikle en bakke-infrastruktur som evner å ta imot og behandle alle dataen i sann tid.

For oss på oppskytningsbasen, har forberedelsene til denne oppskytningen vært ganske krevende. Optiske satellitter er ekstra følsome for alle typer forurensning, og vi har måttet ta hånd om dette. I tillegg har grensesnittet mellom satellitt og rakett bydd på noen ekstra utfordringer. Tilsist kan jeg nevne at vi har brukt mye tid og krefter på å forberede tracking-systemene våre (radar, telemetri og fjernkontroll). Men alt gikk alstå bra til slutt.

Her er videoen fra oppskytningen :