Badetur

25 05 2015

En liten smakebit på hva man kan bruke helgene til her i Fransk  Guyana. Nå er det regntid, men innimellom skinner sola. Da er det fint å ta en tur til nærmeste små-elv (eller crique, som de kalles her). Mange er tilgjengelige til fods, men stiene står ikke på noe kart så man må være lokalkjent. Etter noen kilometers jungelvandring får vi lønn for strevet : klart og rent vann og denne rødaktige sanden vi har blitt så vant med. Så tar vi en kjapp sjekk for anakondaer før vi vasser uti…

image

image

image

Reklamer




Rikt dyreliv på romsenteret

4 11 2013

Med sine over 700 km², lite folk og spredt bebyggelse utgjør romsenteret her i Kourou et unikt område for dyre og planteliv. Vegetasjonen er variert, med savanne, regnskog og mangroveskog, og i tillegg til kystlinje er det også flere små elver som renner igjennom senteret. Jaktforbudet gjør i tillegg dette til et attraktivt område for ville dyr av mange slag.

Jaguar observert på romsenteret

Jaguar observert på romsenteret

Vi som jobber her er ofte heldige og får et glimt av et eller annet vilt dyr. For eksempel ble en jaguar observert her forleden dag av en kollega (se bilde), og selv har jeg sett både puma, kjempe-maursluker, aper, dovendyr og skilpadder. Så det var ikke noen stor overraskelse da det kom inn spektakulære bilder fra noen automatiske fotobokser som var satt opp i skogen. CNES samarbeider med det lokale skogvesenet for å overvåke dyrelivet her på senteret, og her er altså et foreløpig reultat : over 80000 bilder tatt over tre måneder, og minst 27 forskjellige  pattedyr-arter fotografert (se bildeshow under).

Så romfart er visst ikke så galt for miljøet likevel, i hverfall ikke lokalt…





Jakten på Aïmara

1 10 2013

Arapaima gigas

I serien jungel-utflukter har jeg lyst til å fortelle om en uvanlig fisketur. Det er alt noen måneder siden, ATV-4 oppskytningen var historie, og vi (tre kolleger, bror og jeg) bestemte oss for å gjøre en dobbel oppdaglesesferd : Vi ville utforske den innerste og mest avsidesliggende delen av Petit-saut innsjøen, den støreste i Fransk Guyana, og benytte sjansen til å prøve fiskelykken. Strykene der inne er nemlig tilholdssted for en helt spesiell fiskeart, «Aïmara» (Arapaima gigas), lokalt ofte referert som «elvenes tiger».

Denne kongen blant tropisk ferskvannsfisk, som kan bli opptil 2 meter lang og kan angripe mennesker når den er ekstra sulten, er det alstå vi håper å stifte bekjentskap med. Turen inn med pirog tar litt over to timer. Petit Saut er en kustig innsjø som ble til da demningen med samme navn ble bygget på begynnelsen av 90-tallet. Oppfyllingen av dammen førte til en økologisk katastrofe for de over-liggende elvene og skog-områdene. Av en eller annen grunn hugget man nemlig ikke regnskogen som skulle oversvømmes, og resultatet ble 365 km² med skog i forråtnelse. Uten oksygentilførsel, intet liv, og denne sjøen har ligget som et makabert dødsrike de siste 15 årene, med horder av døde trestammer som stumme vitner. Nå begynner det visstnok endelig å livne til i de øvre vannlagene, men det er likevel med en viss gru vi sneiler oss i sikksakk igjennom denne labyrinten, opp det som visstnok skal være et  gammelt elveleie.

Oppe i stryket ved elvemunningen står fisken. Det får vi klare bevis på etter bare noen kast med voblene. Første napp er bare på et par kilo, men det er ingenting i veien med svømmeegenskapene. Skuffelsen er stor når vi mister en fisk, så en til. Tilslutt blir det fangst, lenger oppe langs elva, og middagen er sikret.

Helgen forløper stortsett med fisking fra båt og fra elvebredden. Én sværing til er alt vi får, ikke nok til å skryte av storfangst, men møtet med Aïmara har funnet sted, og vi er en fin naturopplevelse rikere.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.





Regntid

14 02 2013

Jeg fortalte litt om regntiden i forrige innlegg. Her er et lite eksempel på hvordan det er i jungelen når det bokstavlig talt bøtter ned. Dyrene gjemmer seg da, men det er likevel noe fascinerende over stemingen. Og så forstår man hvorfor det kalles «regnskog» … 🙂





Avskoging i Amazonas – et kontroversielt tema

23 10 2012

Regnskogen i Amazonas og spesielt lokale og globale problemer knyttet til avskoging er viktige termaer som vekker stor interesse også i Norge. Som (kanskje eneste) norsk(e) innbygger i et viktig regnskog-land er det vel derfor på tide at jeg skriver litt om dette (hele 95% av Fransk Gyuana ‘s flateareal består av tropisk regnskog – det er ikke mindre enn 80.000 kvadratkilometer, og gjør landet til et av de tettest skogbevokste i verden).

Brasil har jo i alle år vært i søkelyset når det gjelder denne problematikken, og ikke uten grunn : FNs Food and Agriculture Organization anslår at det gjennomsnittlig hvert år mellom 2000 og 2010 ble hugget eller brent over 26 000 kvadratkilometer tropisk regnskog i Brasil (kilde : «State for the Worlds Forests» 2011), først og fremst for å gi land til kvegdrift og jordbruk, men også til annen virksomhet som veiutbygging og, ikke minst, lovlig og ulovlig gullutvinning. Nå er heldigvis avskogingen i Brasil i betydelig tilbakegang, ikke minst takket være det norske Regnskofondets insats. Likevel anslås det at over 2 millioner hektar regnskog (eller rundt 0,4%av det totale skogdekte arealet) ble fjernet fra august 2011 til juli 2012.

Tallene er omdiskuterte og varierer etter hvilke kilder man oppsøker, men at det har vært en betydelig nedgang i avskogingen i Brasil de siste årene synes de fleste å være enig om. Denne positive trenden gjør at flere spør seg om hvordan tilstanden er i de andre regnskoglandene i regionen. Aftenposten trykket en artikkel den 5. september med overskriften «Regnskogen faller i Bolivia» . Her kan man lese at mens Brasil var verstingen før, foregår avskogingen nå «utenfor Brasil, i en bue fra Bolivia til Colombia og østover til Fransk Guyana». Dette utsagnet overrasker, for mens Bolivia og Venezuela absolutt bokstavlig talt har store svin på skogen, har de andre landene i regionen, med Fransk Guyana i spissen, vært kjent for å ta avskogingsproblemet på alvor.

La oss ta en titt på tallene :

Totalt Flatearealmed regnskog (ha) Andel av totaltlandareal (%) årlig avskoging (%)
Bolivia 59 mill 54 % 0,6 %
Venezuela 48 mill 54 % 0,6 %
Guyana 19 mill 87 % 0,02 – 0,06 %
Surinam 15 mill 90 % 0,02 – 0,07 %
Fransk Guyana 8 mill 95 % < 0,01 %
Brasil 477 mill 57 % 0,4 %

Dette er tall fra forskjellige kilder, med det til felles at de er relativt ferske. Jeg har selvfølgelig ingen forutsetning for å vurdere om de gir et riktig bilde av helheten, men vi kan i hvertfall dra noen enkle konklusjoner. Den første er at artikkelen i Aftenposten trekker en gal slutning når det påstås at avskogings-problemet nærmest er over i Brasil, mens det nå er i de andre regnskoglandene at ødeleggelsene finner sted. Brasil befinner seg faktisk fortsatt blandt verstingene når det gjeldre prosentvis avskoging per år, og når en tenker på hva 0,4% betyr i antall hektar for et så stort land, er det helt klart her det er mest å hente.

Når det gjelder landene på Guyanaplatået (Guyana, Surinam og Fransk Guyana) er tilstanden mye bedre. Her er det svært lite komersiell tømmerhogst, og selv avskogingen som kommer av ulovlig gullgraving er mnimal og i tillegg på tilbakegang. Dette betyr ikke nødvendigvis at miljø-ødelegelsene blir mindre, siden gullgraverne  har begynt å bruke nye metoder der de kan skjule seg under trekronene i steden for å hugge alt for å drive gull-utvinning. Avskoging er derfor bare ett av mange kriterier for å vurdere miljøskader i den tropiske regnskogen.

I tillegg har jeg hørt at Brazil nettopp har endret en gammel lov som påla grunneiere å la opptil 80% av eiendomen ligge uberørt. Et skritt i feil retning altså.

Kanskje bør vi tenke oss om igjen før vi flytter fokus fra Brazil og til de andre regnskoglandene?





Skolestart !

15 09 2012

Emily på besøk hos foreningen Chou-aï som redder dovendyr

Det er slutt på ferien for i år, og vi er tilbake i Fransk Guyana der jobb og skole begynner igjen her også. Vanligvis betyr jo det at høsten er i anmars, men her hos oss er det nesten motsatt. Her er dagene varmere enn da vi dro, luften er tørrere og gresset visner og brenner mange steder. Det er tørketid. Emily begynner på skolen i år. Hun er fylt tre, og da er det ingen bønn – det franske skolesystemet er rigid, men i et såpas fattig land (for store deler av befolkningen) er faktisk et solid statlig skolesystem en god ting. For i skolen er det ingen forskjell på fattig og rik, bortsett fra når det gjelder resultatene barna oppnår. Bakgrunn har mye å si for skoleflinkhet, og gapet mellom «haves» og «have-nots» spriker mer og mer jo eldre barna blir.

For meg vil denne «høsten» preges av at jeg ikke skal være ansvarlig for noen oppskytning før i november, og dermed er det tid til andre ting, som å teste et nytt radarsystem vi kanskje skal ta i bruk. I den forbindelse gjorde vi noen målinger på oppskytnings-plattformen for Ariane 5 her forleden. Dermed fikk jeg muligheten til å ta dette bildet fra toppen av servicetårnet og ned mot der raketten står på oppskytnings-tidspunktet. De tre hullene i midten av bildet er «eksospotter» for de tre motorene som bruken under start, hovedmotoren Vulcain i midten og de to faststoff-motorene på hver side. Eksosgassen fra de to siste har et enormt trykk og blir derfor ledet gangke langt vekk for ikke å skade raketten. De to betong-blokkene litt lenger ut på hver side er «eksosrørene» for disse motorene.

Nederst til venstre på bildet kan man se togskinnene som raketten trilles in på, dratt av et spesielbygget kjøretøy. Ferden fra Fianal Asembly Building  (til venstre i bildet under) og til oppskytningsrampen skjer som regel dagen før oppskytningen og tar flere timer.

Tørketiden er også høysesong for insekter og kollibrier som forsyner seg villig av det de fargerike blomstene har å by på. Noen planter overlever disse månedene uten regn, men mange må holdes kunstig i live – så nå er det vanning hver kveld.





Kjempe-skarabé

16 07 2012

Her er en sværing vi fikk på besøk under siste helgs karbet-tur. Denne er liten i forhold til andre arter som finnes i jungelen, men likevel ganske imponerende der den kommer deisende igjennom luften i nattemørket. Jeg har ikke greid å spore opp navnet, men har heller ikke prøvd så veldig hardt. Noen som har et tips ?

 








%d bloggere like this: