Oppdatert artikkel om Fransk Guyana

20 11 2014

Det er ikke så mange norske her i Fransk Guyana. Så da Latin-Amerikagruppene i Norge skulle gi ut en faktabok om Latin-Amerika i 2012, ble jeg bedt om å skrive artikkelen om Fransk Guyana. Den er nå oppdatert, og lagt ut på LAG sine hjemmesider. Klikk på utsnittet under for å lese hele artikkelen !

Sans titre

 

Reklamer




Chanté Nwel

31 12 2013

Helt på tampen av julefeiringa har jeg lyst til å sende en litt forsinket julehilsen fra Fransk Guyana. Selv om det kan være vanskelig å komme i julestemning i varmen, fins det lokale tradisjoner som abolutt gir en god følelse av samhold og kollektiv glede, som for eksempel spontan synging av julesalmer på offentlig steder, såkalt «Chanté Nwel». Alt som trengs er en tamtam og en forsanger og så er det igang, uten at noe er øvet eller planlagt. Her er en liten smakebit fra Romsenteret før jul.

Eller betyr julen starten på både regntid og mangosesong. De som har mango-trær i hagen har da et svare strev med å få bukt med all frukten (et mango-tre kan gi flere kilo hver dag). Siden vi er av de få som ikke har mango-tre, blir vi overfalt av alle som vil gi bort. Så nå er det mango-syltetøy, mango-is, mango-smoothie, og ellers generell frukt-frotsing på gang hos familien Harr.

Mango fra naboens hage

Mango fra naboens hage

Tilslutt vil jeg benytte anledning til å takke for hyggelig følge i året som gikk. Det kommer nok flere blogg-innlegg i 2014, sansynligvis både om natur-opplevelser, familieforøkelse og rakettoppskytninger. GODT NYTT ÅR !





Avskoging i Amazonas – et kontroversielt tema

23 10 2012

Regnskogen i Amazonas og spesielt lokale og globale problemer knyttet til avskoging er viktige termaer som vekker stor interesse også i Norge. Som (kanskje eneste) norsk(e) innbygger i et viktig regnskog-land er det vel derfor på tide at jeg skriver litt om dette (hele 95% av Fransk Gyuana ‘s flateareal består av tropisk regnskog – det er ikke mindre enn 80.000 kvadratkilometer, og gjør landet til et av de tettest skogbevokste i verden).

Brasil har jo i alle år vært i søkelyset når det gjelder denne problematikken, og ikke uten grunn : FNs Food and Agriculture Organization anslår at det gjennomsnittlig hvert år mellom 2000 og 2010 ble hugget eller brent over 26 000 kvadratkilometer tropisk regnskog i Brasil (kilde : «State for the Worlds Forests» 2011), først og fremst for å gi land til kvegdrift og jordbruk, men også til annen virksomhet som veiutbygging og, ikke minst, lovlig og ulovlig gullutvinning. Nå er heldigvis avskogingen i Brasil i betydelig tilbakegang, ikke minst takket være det norske Regnskofondets insats. Likevel anslås det at over 2 millioner hektar regnskog (eller rundt 0,4%av det totale skogdekte arealet) ble fjernet fra august 2011 til juli 2012.

Tallene er omdiskuterte og varierer etter hvilke kilder man oppsøker, men at det har vært en betydelig nedgang i avskogingen i Brasil de siste årene synes de fleste å være enig om. Denne positive trenden gjør at flere spør seg om hvordan tilstanden er i de andre regnskoglandene i regionen. Aftenposten trykket en artikkel den 5. september med overskriften «Regnskogen faller i Bolivia» . Her kan man lese at mens Brasil var verstingen før, foregår avskogingen nå «utenfor Brasil, i en bue fra Bolivia til Colombia og østover til Fransk Guyana». Dette utsagnet overrasker, for mens Bolivia og Venezuela absolutt bokstavlig talt har store svin på skogen, har de andre landene i regionen, med Fransk Guyana i spissen, vært kjent for å ta avskogingsproblemet på alvor.

La oss ta en titt på tallene :

Totalt Flatearealmed regnskog (ha) Andel av totaltlandareal (%) årlig avskoging (%)
Bolivia 59 mill 54 % 0,6 %
Venezuela 48 mill 54 % 0,6 %
Guyana 19 mill 87 % 0,02 – 0,06 %
Surinam 15 mill 90 % 0,02 – 0,07 %
Fransk Guyana 8 mill 95 % < 0,01 %
Brasil 477 mill 57 % 0,4 %

Dette er tall fra forskjellige kilder, med det til felles at de er relativt ferske. Jeg har selvfølgelig ingen forutsetning for å vurdere om de gir et riktig bilde av helheten, men vi kan i hvertfall dra noen enkle konklusjoner. Den første er at artikkelen i Aftenposten trekker en gal slutning når det påstås at avskogings-problemet nærmest er over i Brasil, mens det nå er i de andre regnskoglandene at ødeleggelsene finner sted. Brasil befinner seg faktisk fortsatt blandt verstingene når det gjeldre prosentvis avskoging per år, og når en tenker på hva 0,4% betyr i antall hektar for et så stort land, er det helt klart her det er mest å hente.

Når det gjelder landene på Guyanaplatået (Guyana, Surinam og Fransk Guyana) er tilstanden mye bedre. Her er det svært lite komersiell tømmerhogst, og selv avskogingen som kommer av ulovlig gullgraving er mnimal og i tillegg på tilbakegang. Dette betyr ikke nødvendigvis at miljø-ødelegelsene blir mindre, siden gullgraverne  har begynt å bruke nye metoder der de kan skjule seg under trekronene i steden for å hugge alt for å drive gull-utvinning. Avskoging er derfor bare ett av mange kriterier for å vurdere miljøskader i den tropiske regnskogen.

I tillegg har jeg hørt at Brazil nettopp har endret en gammel lov som påla grunneiere å la opptil 80% av eiendomen ligge uberørt. Et skritt i feil retning altså.

Kanskje bør vi tenke oss om igjen før vi flytter fokus fra Brazil og til de andre regnskoglandene?





Latinamerikanske Løsninger

5 05 2012

Den 12. april kom Latin-amerikaboken 2012 ut. Boka gis ut annet hvert år av Latin-amerikagruppene i Norge (LAG). Årets utgave har fokus på hva Latin-amerika kan bidra med i verdens-sammenheng, med mange bra artikler skrevet av de i Norge som kan mest om denne regionen.

Det er også med en del med artikler om hvert enkelt land. Her har jeg vært så heldig å få birda med en tekst om Fransk Guyana, som jo er en del av Latin-amerika både mht beliggenhet og språk, men som likevel er så utrolig anderledes i og med at landet er en del av Franskrike og dermed også Europa og EU.

Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boka, som både gir nyttig innsikt og fôr for ettertanke. Den kan bestilles her. Et lite utdrag av Fransk Guyana artikkelen :

For utenforstående virker Fransk Guyana som en relikvie fra kolonitiden. For franskmenn flest er landet derimot en naturlig del av Frankrike, og har i flere hundre år vært fristed og reisemål for utfartstrengte og eventyrlystne landsmenn.

Sammenlignet med de mange franske øyene rundt om i verden står likevel Fransk Guyana i en særstilling. Departementet er nemlig det eneste gjenværende landområdet på det søramerikanske kontinentet som ikke er en selvstendig stat. Med et areal på 83 864 kvadratkilometer (16 prosent av Frankrikes totale flateareal), beliggenhet i Amazonas (94  prosent tropisk regnskog) og et betydelig kulturelt mangfold er landet derfor en unik enklave både i regional og europeisk sammenheng.

[…]

Som fransk departement og EU-utpost mottar Fransk Guyana årlig store bevilgninger som bidrar til å opprettholde en kunstig høy levestandard for en minoritet av befolkningen. Subsidiene gjør at kystregionen som huser 73 prosent av innbyggerne, kan skilte med en økonomi og en infrastruktur på linje med mange europeiske land. Samtidig har den varige strømmen av midler fra Frankrike over flere tiår skapt et avhengighetsforhold og bidratt til å frembringe den følelsen av uselvstendighet og detaljstyring fra Paris som mange fransk guyanere opplever.

Løp og kjøp !!




Sort gull – hva nå ?

27 09 2011

Saa er det altsaa et faktum. Leteboringen som har paagaatt utenfor kysten av Cayenne  har vist seg vellykket – det er funnet olje i Fransk Guyana !  Etter flere aar med seismiske studier begynte det engelske oljeselskapet Tullow Oil leteboring i februar paa et felt som var blitt karakterisert som  «lovende». Saa, i midten av september kom nyheten : det er funnet olje,  paa 5000 m dyp, 165 km fra land.

Oljefeltet utenfor kysten av Fransk Guyana

Denne nyheten har slaatt ned som en bombe. Alle, naturvernere, politikere og folk flest har meninger om hva slags konsekvenser funnet vil faa. Det er selvfoelgelig ikke snakk om aa sette i gang produksjon med en gang. Flere runder med proeveboring maa til og selv om funnet blir regnet som drivverdig, vil ikke  en eventuell produksjon starte foer om flere aar. Heldigvis ! For tid er det behov for, dersom dette landet skal faa nyte fruktene av denne nye ressursen.

Vi maa huske paa at Fransk Guyana ikke er et eget land, men et Fransk oversjoeisk «departement», med begrenset selvstyre. I tillegg er ikke det franske lovverket og skattesystemet tilrettelagt for at en lokal region skal kunne nyte godt av skatteinntekter fra lokal raavare-produksjon. I verste fall kan oljen gi flere ulemper enn fordeler. Havet er et av de mest fiskerike i verden, og kysten er stort sett bevokst med utilgjengelig mangrove-skog. Et stoerre oljeutslipp ville derfor faa uhelbredelige konsekvenser. I tillegg er infrastrukturen daarlig tilpasset olje-utvinning. Det finnes ingen havner som kan ta imot store oljetankere eller forskyningsfartoeyer (under proeveboringen dro forskyningsskipene til Surinam for aa proviantere og fylle drivstoff). Det finnes ogsaa svaert lite spesialisert arbeidskraft.

Debatten vil forstette, men alle er enige om én ting : dette vil forandre Fransk Guyana. Om det blir til det verre eller til det bedre vil fremtiden vise.





BBC fast track : Suriname and French Guyana

14 09 2011

Her er en liten video jeg fant på nettet. Den gir en kjapp smakebit av regionen her. Jeg håper dette vil gi noen lyst til å komme på besøk…





Karneval i Kourou

3 03 2011

Karnevalet i Fransk Guyana er en institusjon av dimensjoner. Opprinnelig var det koloni-herrene som innfoerte karneval, men slavene feiret i hemmelighet og etter avskaffelsen av slaveriet paa 1800 tallet ble denne tradisjonen hengende igjen som et kreolsk relikvie fra en fordums tid.

Idag feires karnevalet i flere uker, og de fleste deltar, uansett bagkrunn. Det arrangeres utallige danseball, der kvinnene er utkledte og maskerte som «touloulou», og representerer de velstaaende fruene fra kolonitiden. Mennene erkler seg ikke ut, og kan ikke si nei hvis en «touloulou» byr opp til dans.

Karnevalet er ogsaa parader. Her er noen bilder og litt film fra forrige soendag, da den store paraden i Kourou gikk av stabelen.Dette er en familiefest, og baade barn og voksne deltar.

 

 








%d bloggere like this: