Nestemann ut

11 11 2015

Igår var det oppskytning igjen, flight VA227 som besto av arbeidshesten Ariane 5 med 2 telekommunikasjons-satellitter ombord. Dette er den beste kombinasjonen for «rocket spotting», vår kraftigste rakett med kurs rett øst og dermed ganske rett forbi Kourou. Det er alltid god stemning på stranden da. Folk rigger seg til med aperitiff og fluktstoler. Jeg løp fra jobben og rakk akkurat å ta igjen resten av familien.

  
   

Med VA227 trygt av gårde ligger min nest oppskytning VV06 nå først i løypa med bare et par uker igjen. Alt ser bra ut så langt, romsonden LISA Pathfinder er fylt med drivstoff og klar til «fairing encapsulation» på mandag. Raketten er også ferdig, den venter tålmodig på sin nyttelast. Jeg skal skrive mer om denne interessante sonden senere. Her er foreløpig noen bilder.

 


Reklamer




Badetur

25 05 2015

En liten smakebit på hva man kan bruke helgene til her i Fransk  Guyana. Nå er det regntid, men innimellom skinner sola. Da er det fint å ta en tur til nærmeste små-elv (eller crique, som de kalles her). Mange er tilgjengelige til fods, men stiene står ikke på noe kart så man må være lokalkjent. Etter noen kilometers jungelvandring får vi lønn for strevet : klart og rent vann og denne rødaktige sanden vi har blitt så vant med. Så tar vi en kjapp sjekk for anakondaer før vi vasser uti…

image

image

image





Vår jul

29 12 2014

Endel av dere som fra tid til annen er innom denne bloggen har etterlyst mer personlige innlegg. Jeg tar dere på ordet, med rissiko for bli noe uoriginal. Men jul er jo tradisjoner, så hvorfor ikke.

Det er andre gangen vi feirer jul her i Fransk Guyana. Denne gangen er riktignok den første vi ikke har besøk av familie eller venner. Det spørsmålet jeg tror vi begge stilte oss på forhånd var : er det mulig å få julestemning uten våre foreldre og søsken som vi har pleid å feire jul med, og på et så u-julete sted ? Det viste seg å være mulig.

Det blir mørkt her ved 6-7 tiden om kvelden hele året. Og med tropisk regn ute i natten er det faktisk godt å roe seg ned å bare være sammen, inne eller på terrassen, og forberede til jul. Vi bakte julekaker, pyntet treet (av plast og med LED belysning fra kineseren på hjørnet, men det ble fint), spiste julegrøt, og leste til og med juleevangeliet på norsk – selv om ingen andre skjønte noe av det untatt meg. Marie hadde laget kapun (kastrert hanekylling – red. anm.) med morkelfarse. Og selv fars forklaring om at julenissen ikke hadde tid til å komme på julaften, men hadde være innom med gaver kvelden før, ble godtatt under tvil av Axel og Emily. Til og med sølvguttene streamet julen inn, på direkten, men med samme opptak som i fjor…

Jul er koseligere med snø og kulde utenfor døren. Men det lille jesusbarnet i julekrybben så ut til å føle seg hjemme i varmen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.





Kitesurf igjen

8 07 2014

Denne våren har det vært bra med vind i Kourou. Stranden er også mye finere enn før – mudder og slam fra elvene i Amazonas fyller opp kystlinjen nordover og gjør at strandsonen skifter fra et år til et annet. De som har bodd her en stund snakker om en 10 års syklus, og forteller om da Kourou var et surfeparadis på 90-tallet. Kanskje er vi på vei dit igjen. I hvertfall er det meste av mudderet på stranden vasket bort, og vi har nå en fin badestrand og, ikke minst, kitesurf spot rett utenfor husdøra.

Det gir muligheter for kjærkommen avkobling for en nybakt trebarns-familie.  Vår lille Hugo, som ble født i mars, har tilbrakt flere ettermiddager i vogna med storebror og storesøster lekende på stranden og mor eller far ute i bølgene. Her er en liten video jeg har klippet sammen.





Til karneval på to hjul

3 02 2014

Som de fleste barn på seks, liker Axel godt å sykle sammen med pappa. Her er en liten smakebit fra en av turene våre i Kourou, med en karnevalsparade som bonus.





Uventet dykk i romfartshistorien

12 01 2014

Jula er over og på romfartssenteret er vi i full gang igjen. 2014 ser ut til å bli et hektisk år. Problemer med flere av satellittene gjorde at to av fjordårets oppskytninger ble utsatt og kommer på toppen av et titalls planlagte oppskytninger i år. Jeg klager ikke. Mange kampanjer gir en unik mulighet til å lære, og det er viktig nå, etter at jeg fikk en ny jobb som DDO (Range Operations Director) i november. Med overgangen til ny stilling, fulgte også bytte av avdeling og … kontor.

DDO-tittelen innebærer at man er sanvarlig for alle aspekter på bakke-nivå under en oppskytning . Ofte sammenlignes rombasen med kontrolltårnet på en flyplass. Det er basen, og alså DDO, som gir den endelige klareringen for at raketten skal kunne starte motorene og ta av fra rampen. DOO tar denne beslutningen etter å ha fått klarsignal fra en rekke «nestkommanderende» med ansvar for de enkelte systemene, det være seg meteorologi, sikkerhet på bakken og i luften, tracking-systemer, telemetri-stasjoner, logistikk, osv. Og han er i kontakt med COEL som er ansvarlig for selve raketten.

DDO som funksjon har eksistert helt siden rombasens etablering på 60-tallet, og teamet har til enhver tid bestått av mellom 4 og 8 personer. En av DDOene som har satt spesielt sterke spor etter seg er Pierre Ribardière. Han kom til romsenteret i 1977 og var DDO for over 30 oppskytninger fra 1983 og til han gikk av med pensjon for noen få år siden. Det var altså ikke uten en viss ærefrykt at jeg overtok hans tidligere kontor i nå i januar. Og til min store overrsaskelse hadde ingen ryddet det kontoret siden hans tid.

Noen "goodies" som igjen ser dagens lys etter mange år innerst i et skap i kontor nr 8

Noen «goodies» som igjen ser dagens lys etter mange år innerst i et skap i kontor nr 8

Ryddesjauen som fulgte ble et uventet dykk ned i rombasens og Ariane rakettenes historie. Her fant jeg en meget komplett samling av tekniske dokumenter, notatbøker, kalendere, pressekits, fotografier og goodies helt fra den første oppskytningen av Ariane 1 i 1979. Noe av dette ble returnert til den tidligere eieren, annet ble sendt til arkivet.  Men noe har jeg også beholdt, for eksempel spesifikasjonen for den første Ariane 1 oppskytningen som inneholder en komplett beskrivelse av basens tekniske systemer og prosjekt-organisasjon slik de var for 35 år siden.

I et så utypisk fagfelt som oppskytning av sivile bæreraketter er den erfaringen som har blitt bygget opp gjennom årene en av de viktigste kildene til kunnskap for oss som følger etter. Derfor er også opplæringen først og fremst basert på interviewer med erfarne eksperter og deltakelse på forskjellige operasjoner. Jeg er nå godt igang, og håper å kunne oppnå den formelle kvalifikasjonen en gang til våren.

En orginalkopi fra 1979 av spesifikasjonen for den første Ariane oppskytningen, L01.

En orginalkopi fra 1979 av spesifikasjonen for den første Ariane oppskytningen, L01.

Forsiden av pressekitet for den andre Ariane oppskytningen, L02

Forsiden av pressekitet for den andre Ariane oppskytningen, L02

Ariane 1 slik den er presentert i pressekitet fra 1980

Ariane 1 slik den er presentert i pressekitet fra 1980

En minne-plakett med underskrift av alle nøkkelpersonene som bidro under oppskytningene av Ariane 1, fra 1979 til 1986 - forside

En minne-plakett med underskrift av alle nøkkelpersonene som bidro under oppskytningene av Ariane 1, fra 1979 til 1986 – forside

En minne-plakett med underskrift av alle nøkkelpersonene som bidro under oppskytningene av Ariane 1, fra 1979 til 1986

En minne-plakett med underskrift av alle nøkkelpersonene som bidro under oppskytningene av Ariane 1, fra 1979 til 1986





Chanté Nwel

31 12 2013

Helt på tampen av julefeiringa har jeg lyst til å sende en litt forsinket julehilsen fra Fransk Guyana. Selv om det kan være vanskelig å komme i julestemning i varmen, fins det lokale tradisjoner som abolutt gir en god følelse av samhold og kollektiv glede, som for eksempel spontan synging av julesalmer på offentlig steder, såkalt «Chanté Nwel». Alt som trengs er en tamtam og en forsanger og så er det igang, uten at noe er øvet eller planlagt. Her er en liten smakebit fra Romsenteret før jul.

Eller betyr julen starten på både regntid og mangosesong. De som har mango-trær i hagen har da et svare strev med å få bukt med all frukten (et mango-tre kan gi flere kilo hver dag). Siden vi er av de få som ikke har mango-tre, blir vi overfalt av alle som vil gi bort. Så nå er det mango-syltetøy, mango-is, mango-smoothie, og ellers generell frukt-frotsing på gang hos familien Harr.

Mango fra naboens hage

Mango fra naboens hage

Tilslutt vil jeg benytte anledning til å takke for hyggelig følge i året som gikk. Det kommer nok flere blogg-innlegg i 2014, sansynligvis både om natur-opplevelser, familieforøkelse og rakettoppskytninger. GODT NYTT ÅR !








%d bloggere like this: