Det er ikke så kjent utenfor Fransk Guyana, men en av de næringene som har gjort dette landet attraktivt opp igjennom århundrene er gullgraving. Alle kjenner gullruchet i California. Få har hørt om den ulovlige gullgravingen i Amazonas, som årlig ødelegger mer enn 12000 hektar tropisk regnskog bare her i Fransk Gyana (man har ingen gode tall fra de andre regnskoglandene i ormådet).
Den sterke stigningen i gull-indeksen de siste årene har, sammen med tilgang ny og mer effektiv teknologi, gjort at dette problemet er økende, spesielt her i Fransk Guyana. Billig arbiedskraft hentes inn fra nabolandene Brasil, Surinam og Guyana og installeres i det som har utviklet seg til hele landsbyer inne i jungelen. Her er alt som hoerer med kriminell virksomhet : sporadiske henrettelser, prostitusjon, narko-misbruk, ulovlig våpenhandel, og handel med alt materiell som skal til for å drive gullutvinning, deriblant store mengder kvikksølv som brukes til å binde gullet som en del av prosessen.
Franske myndigheter gjør mye for å prøve å stanse dette, men kontrollen er vanskelig paa grunn av det enorme arealet, uframkommeligheten i jungelen og de ukontrollerbare grensene mot nabolandene Brasil og Surinam. Et annet kompliserende element er et resultat av det faktum at de samme lovene gjelder her som i Frankrike: En Brasilianer som blir tatt for ulovlig gullgraving blir nemlig bare utvist og fraktet til grensen, mens han for det samme lovbruddet i Brasil ville blitt henrettet på stedet. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at Brasilianerne velger Fransk side av grensen for sin organiserte aktivitet.
En type konsekvenser av denne ulovlige virksomheten er altså sosial, fordi den involverer ulovlig innvandring av tildels kriminelle, og voldelige grupperinger. Selv om vi ikke ser mye til disse gullgraverne her på kysten, skal man vistnok ikke langt inn i regnskogen før man støter på inntrengerne, et møte som ikke skal være uten rissiko.
Samtidig har denne aktiviteten store konsekvenser for miljøet. Ikke bare hugges regnskogen ned i de aktuelle områdene. Gravingen innebœrer oppgraving og vasking av flere meter med ufruktbare jordlag som blir gjort om til gjørme og liggende igjen som åpne sår i landskapet. Tungmetaller blir vasket ut og fourenser elvene langs hele elveleiet lenger ned (blant annet kvikksølv som det er naturlig sotre mengder av). Disse månelandskapene viser seg ofte uhelbredelige på grunn kombinasjonen av varme som absorberes fra sola og det karrige jordsmonnet. Resultatet er at all naturlig tilvekst er umulig, og dermed trues også artsmangfoldet både for plante og dyrelivet.
I Norge er det regnskogfondet som er ansvarlig for å drive prosjekter med tanke på å bevare regnskogen. Forbausende nok er det lite aktivitet for å opplyse om og stoppe ulovlig gullgraving. Derimot brukes det spalteplass på å kritisere at norske bistandsmidler er planlagt brukt for å støtte et damprosjekt i Guyana som vil legge 70 hektar regnskog under vann. Dette er paradoksalt både fordi 70 hektar er forsvinnende lite i den store sammenhengen, men også med tanke på at miljøvennlig kraft er en forutsetning for den utviklingen hele regionen trenger for å hindre at fattige folk lar seg lokke til mafiastyrt gull-utvinning der de jobber som underbetalte slaver.
Kart som viser gullforekomster i Fransk Guyana (gule prikker)
Utpost Fransk Guyana 
Legg igjen en kommentar