ATV5 : oppskytning fra orkesterplass

ATV – Automated Transfer Vehichle

 

ATV har jeg skrevet om før. Det står for Automated Tranfer Vehichle og er med sine 20 tonn det største cargo-fartøyet som noen rom-organisasjon sender til den Internsajonale Romstasjonen. Nummer 5 i rekken, og desverre den siste ATV, ble skutt opp her fra Fransk Guyana for litt under to uker siden. Jeg var akkurat kommet hjem fra ferie, og kunne for en gangs skyld se oppskytningen fra en observasjonspost. Jeg greide å få plass på den aller nærmeste, «Toucan», bare 5 km fra rampen. Hit kommer bare VIPer, og i bussen briefes det om hva man skal gjøre i tilfelle en enventuell evakuering, og hvordan man bruker gassmaskene.

Omsider fremme er det endel venting. Det serveres canapeer og soft drinks. Så er showet igang. Det er Arianespace’s live stream som også går på Internett som vi får på storskjermen. Kanskje ikke så overraskende egentlig, vi er jo AE’s gjester, selv om det er mye CNES personell involvert. Men sett fra kundens synspunkt er det AE som skyter opp. CNES er en slags underleverandør, og vi CNES ansatte en del av møblemanget.

Nok om det, det telles ned og vi får høre en del sjefer fortelle om den fantastiske satellitten (cargo-fartøyet) de skal skyte opp. Innimellom kommer kommentatoren med noen fakta om hva som nå skjer ute på rampen. Jeg har vært tilstede i rakett-kontrollromet under en Ariane 5 oppskytning før, så jeg vet litt om det.  7 min før liftoff startes «the synchronized sequence». Fuelingen gjøres ferdig, og alle «barrierer» kobles ut slik at selve egnition kommandoen kan komme igjennom. Sekvnensen består av 100-vis av forskjellige synkroniserte aktiveringer som alle er automatiske. Så, fra -4 minutter går basen over i automatisk modus, som betyr at en hver alvorlig feil i et eller annet system automatisk vil stoppe nedtellingen. Fra da av går det fort. -1 min, så rundt -20s tar Director of Operations mikrofonen : «à tous de DDO, attention pour le décompte final!». På null startes vulcain motoren som testes i 7s. Deretter tennes boosterne og nå er det ingen vei tilbake – «décollage!»

Photo credit: Stephen Clark/Spaceflight Now

Det som overrasker meg mest er lyset. Det er helt mørkt ute, men raketten lyser opp hele landskapet. Så rekker jeg å tenke at jøss, så fort den stiger mot himmelen, ikke på skrå som et fly men vertikalt. 800 tonn rett opp ! Så kommer brølet noen sekunder senere. Kroppen rister. Det er fyrverkeri ganger 100 ! Så vipper raketten litt og setter kursen mot nord-øst, før den langsomt blir til en prikk med en hale av røyk som driver med vinden. Booster separation, prikken blir til tre og vi ser de to faststoffmotorene brekke ut til sidene mens de sakker akterut. Så slukner de og faller ned i havet. Den ensomme prikken fortsetter, nå alt i 70 km høyde. Det har gått under 3 minutter siden raketten tok av, og allerede er den 7 ganger høyere enn marshøyden til et passasjerfly!

Så er det over for oss, like fort som det begynte. For de som sitter i kontrollromet har ferden bare såvidt begynt. 1 time senere separeres ATV fra raketten over Australia og kan begynne ferden mot den Internasjonale Romstasjonen. Docking med denne vil finne sted tirsdag 12. august. Sjekk ut ESA’s ATV blog for mer informasjon.

ATV oppskytningen slik jeg så den (Photo credit: Stephen Clark/Spaceflight Now)